Slåtteeng i Beitlandet
En gammel jordbrukstradisjon er på vei bort. I Nord-Trøndelag var det registrert 35 slåtteenger for 15 år siden. I dag er det 13 igjen.I slåtteenga i Beitlandet finnes flere titalls fredede plante- og insektsarter. Dette er en av få slåtteenger som fortsatt finnes i Trøndelag. Idealisme og pågangsmot kreves til dette arbeidet som er tungt og tidkrevende da slåttemarkene ligger i bratte områder. Men den verdifulle jordflekken er en av få resterende i Trøndelag. Det skyldes det tunge arbeidet det er å holde slåttemark ved like. 
De siste årene har det vært et nasjonalt fokus på å bevare slåttemarkene som er en viktig del av kulturarven, men ikke minst er av avgjørende betydning for pollinering av mange arter. På slåtteengene levere truede insekter og blomsterarter som krever klipping og tørking slik gårdbrukerne gjorde det for hundre år siden.Derfor har de siste dagers godvær vært kjærkommen. Før slåtteengene ble slått var enga flittig besøkt og registret av Bioforsk med flere.
Slåtteengene slås og vendes med tohjulstraktor
De siste dagene har det vært hektisk aktivitet for å slå slåtteengene nå når blomstringen er ferdig. For å få slått og tørket gresset til høy kreves det en 3- 4 dager med gode tørkeforhold. Lange dager og stor innsats fra familie og venner bidro til at arbeidet gikk nesten som en lek.
Trond samler opp det meste med tohjulstraktor, mens breitausene tar resten
Noen av slåttekarene og breitausene ned en velfortjent vanningspause
Der det er mulig å komme til blir høyet presset i traktoregg
Etter flere dager der nesten hele døgnet er tatt i bruk er slåtteenga høstet for i år
.
Slåttonna i Beitlandet er unnagjort for i år. Trivelig når familie og venner møtes og gjør en innsats sammen. Ekstra varmt har det vært de siste dagene, men rikelig med kaldt drikke og sunn bondekost gjør oss sterke. Forra er ikke langt unna og en svømmetur ved Haukbrua er absolutt å anbefale!