Det er vel ikke akkurat noen naturkatastrofe som har rammet oss, men isolert er vi.
Mange oppfatter dette som helt uten dramatikk, ja kanskje til og med litt eksotisk.
Vi klarer oss uten aviser og post.
De regningene vi skulle fått – de kommer nok uansett til slutt.
Vi har bredbåndet intakt og strøm, vann og kloakk fungerer glimrende. Det e itj nå som står på! Likevel må vi ha jevnlig påfyll av dagligvarer.
Dette er også en selvfølge for oss, for vi har jo en egen butikk.
Vi har de siste få dagene sett at butikken er viktig for oss.
Butikken har det vi mangler – brød, melk, kaffe og andre ting som vi tilnærmet avhengige av.
Butikken har i mange år balansert på ei linje mellom fortsatt drift og nedleggelse.
Vi er pr i dag på riktig side av linja, men dette er ingen selvfølge. Når situasjoner lik den vi opplever nå intreffer, så blir butikken automatisk et samlingssted for alle. Det er her vi møtes og det er her informasjon utveksles.
Som også Arne Bjørn uttalte på Trøndelagsnyhetene så oppfatter folk situasjonen nå som mere sosial enn til vanlig. Dette er helt sant, og dette kan vi ta med oss inn i hverdagen.
2011 var et vendepunkt for butikken – med oppussing og et resultat som holder nedleggingsspøkelset på armlengdes avstand.
Bruk butikken også i de vanlige dagene, så vil den fortsette å være der når vi ikke har noe annet alternativ.
Dag Inge