Ryktene har gått lenge- den beste multehøsten på lenge. Hva er det som gjør den så eksklusiv? Full av antioksidanter og innkapslet sollys gjør den at selv de som hangler hele året ellers plutselig blir frisk som en fisk å legger til skogs.
Som sterkt arvelig belastet kunne jeg ikke motstå å ta turen til fjells. Selv om jeg under en befaring i fryseren tidligere i høst konkluderte med at her fantes det allerede nok til å feire julekvelden jevnlig. Alle har jo sine egne «bærrom» som ofte er godt bevarte hemmeligheter som deles med ytterst få om noen. Jeg har jo trasket etter sjølin og besteforeldre å oppdaget noen, men er overbevist om at noen fortsatt blir holdt hemmelig.
Etter først å ha motstått presset i flere uker og kurert suget med en tur blant stein og ur i Rondane ble bærbøttene funnet fram. Forraportens lesere kan bli med meg ut på tur.
Årets tur startet ved Elgvadet der den nye hengebroen over Forra byr på nye muligheter. Min faste turkompis den over 13 år gamle Border Collien Twoface er med. Været var som det har vært store deler av sommeren,fortreffelig så i bakkene opp mot Oppistuvollen ( Fremre Almlivollen) var det ikke noe problem å holde varmen. 
Etter et kort stopp gikk turen i retning Voldalen og Ærstadtjønnin der de første multene havnet i bøtta. Etter en liten hilsen i hytteboka ble det en dukkert i tjønna, som absolutt hadde overkommelig temperatur.
Turen gikk videre over Ærstadalen og til Vollsvollen. Dette er en av de største setervollene i området og hadde i sin tid over 20 bygninger. Jeg har flere ganger gått på undersiden eller helt i overkant av vollen men aldri godt over selve vollen. Fra Almlivola er Vollsvollen godt synlig noe de mange sauene som beiter på vollen bidrar til. Dessverre er det ingen bygninger igjen, kun en liten gapahuk/gamme. 
Indre Almlivoll lå der med sin sjarmerende seterbu. Selve vollen er noe gjengrodd selv om lokale krefter ryddet en del skog for et par år siden. Dagens middag innstas med stor matlyst.
Langvarig godvær gjør at en forsering av Forra ved Buvadet går som en lek. Bufossen er et flott skue men av sikkerhetsmessige grunner blir kveldsbadet tatt et par kulper nedenfor. 
Buvollen ligger idyllisk til rett opp for fossen blir nattens overnattingsplass. En flott hytte som fortjener flere besøkende.
Dag to går oppover langs Forra inn i Øvre Forra naturreservat. Egentlig helt utrolig med tørre joggesko i et område som er vernet pga. sitt enestående våtmarksområde. Rett etter at Heståa renner ut i Forra ligger Turistforeningens nye hytte, Branokhytta. Det er i dette området turistforeningen ønsker å bygge bru over elva.
Grytesdammen, litt lenger opp er et gammelt kulturminne som er i ferd med å forsvinne. Dette må ha vært et imponerende byggverk i sin tid. Nå er det kun restene som står igjen. En dukkert her i Nersillern som elvestrekningen ovenfor dammen kalles var ikke å forakte. 
Turen over Litjvassrya og Klipvola over til Vigdevann går greit unna. Noen dager tidligere ble det målt 25 grader i vannet og den var i hvert fall ikke dårligere denne dagen. Turen var egentlig i ferd med å endres fra bærtur til en badeferie, men opp fra vannet måtte man omsider.
Turen hjem over Buvollrya og framover mot Elgvadet går i rask gange. Mørke skyer truer på himmelen å med en utrolig presisjon når jeg bilen innen alle sluser åpner seg.
En flott tur i flotte omgivelser.
Om det vart nå multer? Joda, æ bærga julkveldn 
Tusen takk for en fin repotasje, i bilder og tekst