Navnekonsulenter i bakevja.

Navnekonsulent Eli Johanne Ellingsve hevder i tidligere innlegg at inseminering og videreutvikling er en trussel for samfunnet og språket vårt. Man skulle nesten tro at de foretrakk at verden sto stille. Men heldigvis går verden videre, vardebrenning og helleristninger er erstattet med fiberkabel i Forradal.

Dette ble gjort for å følge med i tiden og ikke stikke hodet i sanden. Noe av grunnen til at vi mener at vi har lyktes med å opprettholde bosetningen og trivselen i bygda at vi følger med i tiden og kan ta ett felles tak når det er behov.

Men vår historie er viktig for vår identitet og derfor er det viktig for oss å ta vare på den. Dette finnes det mange eksempler på bl.a. ved at vi tar vare på gamle stedsnavn, kulturlandskap og kulturminner.

Det eksisterer to historiske nedarvede uttaler på elva og bygda vi bor i. Dette er Forra/Færa og Forradal/Færbøgda. Derav navnet Færbøgda i lag. At konsulentene nå oppkunstruerer de helt nye navnene Fora og Foradalen (og samtidig kaller de lokal nedarvet uttale) blir helt for oss helt meningsløst.

Undertegnede registrerer at navnekonsulenten unnlot å svare på mitt spørsmål om hvem fellesskapet var når ei hel bygd, historielaget og de folkevalgte i kommunen protesterer mot navnekonsulentene.

Lov om stedsnavn og praktiseringen av den føles for oss og mange andre som et overtramp mot lokaldemokratiet. Dette understreker at loven er moden for endring. Vi ønsker at de folkevalgte i kommunen skal ha vetorett på navnesaker i lokalmiljøet.

For jo flere håpløse argumenter og saker navnekonsulentene finner på jo djupere graver de sin egen grav.

For en ting kan jeg forsikre dere om. Folk i bygda har aldri tenkt å bøye seg i denne saken.

Forra e vår.

Stian Flobergseter

Færbøgda i lag